59 treff for Roar Mikalsen
FrPs ledelse har markert seg i opposisjon mot rusreform. Det samme partiet som ønsker mer frihet for alkoholbrukere, ønsker at de som velger mindre skadelige rusmidler fortsatt skal straffeforfølges. Det er en iboende motstrid mellom dette og folkerettslige forpliktelser, og Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) ber FrP tenke på fremtiden.
Politikerne fortsetter å motsette seg utredning av legaliseringsspørsmålet. Dette er ikke bare trist for de forfulgte grupperingene som rusreformrapporten bekrefter har et uavklart rettighetsbilde. Det er også uforenelig med politikernes ansvar for ruspolitikken, og Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) minner om folkerettslige forpliktelser.
Debatten om læreryrket og lærerutdanningene er i gang igjen etter at søkertallene til høyere utdanning ble klare 20. juli. For oss som har lang erfaring fra undervisningsstillinger i skolen, er ikke utviklingen uventet. Tvertom. For sammenliknet med tallene fra 2019 har antallet førstevalgsøkere til lærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og de integrerte lektorutdanningene i 2020, gått ned med henholdsvis 5, 13 og 9 prosent. Fordi søkningen til høyere utdanning totalt sett har økt med 9 prosent, kan en med en viss rett si at lærerutdanningene har sunket med henholdsvis 14, 22 og 18 prosent Hva skyldes det når det generelt er en klar økning i antall studenter som søker høyere utdanning?
Jenny Sandvig, fagdirektøren ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), påpeker i Aftenposten at «det som er mest opprørende med politivolden i USA, er at mye av den er lovlig.» Det er viktige forskjeller mellom USA og Norge på dette området, men ikke så mye som NIM ønsker å tro. Per definisjon er politivold overdreven bruk av makt, og alt tyder på at norsk politi, i minst 10 års tid, har operert utenfor rettsstatens grenser ved håndhevelsen av narkotikaloven. Dette har NIM vært informert om i en årrekke, og Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) advarer mot skylapper som skjuler avvik og menneskerettsforbrytelser.
Til tross for at rusreformrapporten viser at forbudslinjen har et forklaringsproblem, og at det er statens ansvar å avklare et rettighetsbilde, forblir problemstillingen ignorert av politikerne. Brukerorganisasjonen AROD berømmer derfor riksadvokaten for hans prinsipielle tilslutning til avkriminalisering. Og fordi den politiske prosessen har sviktet, bes det også om føringer for folk som ønsker et menneskeretts forsvar.
Under overskriften «Foreldreoppropet—fornuft i praksis» kommenterer Knut Reinås fra Forbundet mot Rusgift (FMR) Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) sin kritikk av forbudstilhengerne og deres siste stunt, et opprop for de som vil beholde straff som virkemiddel. Dog, det er ingenting ved faktabildet som styrker forbudstilhengernes sak, og vi gjentar at den uenighet som råder bør gi vei for en Sannhets- og Forsoningskommisjon. Det er dette som er den vanlige praksis etter at stater i lengre tid har gjort forfølgelse til politikk; det er dette som må til for å tilføre en dypere bevissthet rundt moralske dilemmaer, og Reinås sitt svar viser med klarhet hvorfor man ikke kommer utenom.
Under overskriften «Foreldreoppropet: Panikk i praksis» kommenterer Roar Mikalsen mitt innlegg i Verdidebatt fredag den 15. mai. I dette innlegget refererte jeg til Foreldreoppropet mot narkotika, som bl.a. har som utgangangspunkt: «Ikke driv sjansespill med ungdommen vår!» og med et hovedkrav: «Styrk dagens forebyggende lovverk mot narkotika. Vi vil ha en annen rusreform!» At dette oppropet har fått stor oppslutning og viser at folk flest har en langt mer skeptisk holdning til Rusreformutvalgets innstilling enn legaliseringsbevegelsen skulle ha ønsket, har falt Mikalsen tungt for brystet.
Under overskriften «Vi vil ha en annen rusreform» forsøker Knut Reinås og Forbundet mot Rusgift (FMR) overbevise folk om at rusreformen egentlig er et feilskritt—ett farlig eksperiment med ungdommens liv. Det kommer ikke som noen overraskelse at forbudstilhengerne har funnet felles front i «foreldreoppropet». Dog, budskapet er preget av dobbeltmoral og overlagt forvirring, og om de mener alvor med sine påstander er eneste alternativ en Sannhets- og Forsoningskommisjon.
KrF fortsetter å pådytte andre en hjelpende hånd—en «hjelp» de færreste vil ha og som er likestilt med tvang. Denne gang er det Hadle Bjuland, nestleder i KrFU, som insisterer på at forbudet skal bestå. Ikke overraskende går parallellene til tidligere tiders overgrepskampanjer hus forbi. Og ikke overraskende er han uenig i kritikken fra Annette Svae og Foreningen for en Human Narkotikapolitikk (FHN), den som går på at straff er samfunnets mest ekstreme virkemiddel og derfor må begrunnes godt.